Jeg kan ikke bli bonde

Denne uka har jeg jobbet på en gård. Gården ligger oppe med Ullandhaugs tårnet,og den er nok mest kjent for dens 4 esler. Arnstein, som da er bonde og eier denne gården, har griser, kuer, sauer, høns, esel og hester.
Jeg har lært masse disse dagene, alt fra hva de fire magene til kua heter til hva det vil si å være bonde. Jeg har lært hvor mye pelsindustrien har å si for hvor mye bonden får for kjøttet og jeg har lært en del om sagbruk.
Det er en pågående diskusjon angående pelsindustrien i Norge, om det skal være lovlig eller forbudt. Hvis pelsindustri blir forbudt, vil bonden få 2 kr mindre pr kilo kjøtt, det er masse penger tapt på en 100 kg gris. Grunnen til dette er at dyra i pelsindustrien trenger mat, og denne maten er da innvollene til dyra som slaktes. Bonden tjener på at pelsindustrien kjøper innvollene til dyra, og hvis pelsindustrien blir forbudt vil ikke bonden ha noe sted å kvitte seg med innvollene. Bonden må da betale for å koke innvollene ned til pulver å grave det ned, dette er en dyr prosess. Jeg støtter ikke pelsindustrien, men Arnstein har gitt meg et helt nytt perspektiv på det. Jeg kan ikke bli bonde fordi jeg støtter ikke pelsindustrien.
Å være en bonde er en livsstil, og Arnstein har dedikert livet sitt til dyra sine. Men når du er bonde, kan du ikke se på dyra som annet enn jobb, fordi det er de det er. Griseungene får være med mora i 14 dager, han gir dem mat som gjør at de vokser fort, etterpå settes de ut i en separat bås og der er de til de veier rundt 100 kg. Grisene blir sendt til slakteri og bonden får ca 78 kg kjøtt fra den 100 kg tunge grisen. Det handler om penger. Det handler om å få mest mulig griser inn i minst mulig bås, ellers så tjener du ikke penger. Jeg kan ikke bli bonde fordi jeg kan ikke sende et dyr til døden og jeg hadde ikke klart å mate dyra opp med tanke på at jeg skal tjene penger på deres død.
Jeg har hatt 3 utrolig kjekke dager og jeg har lært en del om meg selv.
Nå lukter alle klærne mine fjøs :)

Hillary stakk av med seieren

Under debatten i natt mellom Hillary Clinton og Donald Trump svarte de på spørsmål som kan være avgjørende for presidentvalget den 8. november. Hillary tok opp temaet rasisme og nevnte at mørkhudete mennesker har større sjanse for å bli fengslet, og at dette måtte de sette en stoppe for. Trump derimot sa at det er alt for mye kriminalitet og at politiet må gjøre mer og få lov til å stoppe folk om de tror de har gjort noe galt, uansett om dette måtte være hudfarge. Trump mente også at han har et bedre temperament en Clinton, og Clinton svarte Trump på følgene måte: «Her den andre dagen hørte jeg Donald Trump si at det var noen Irakiske seilere utenfor kysten til Irak og at de hånet amerikanske seilere som var på et skip i nærheten, og da sier han at hvis de hånet våre seilere ville jeg skutt dem av vannet, og da starte en ny krig, det er ikke en god dømmekraft og ikke et godt temperament.» Hun ble møtt med jubel, og Trump var målløs. 

 2 av 3 seere mener at Hillary vant debatten kvelden 27. September.  

skrevet av Ellen mong 28.09.16

Bør homofile par få lov til å adoptere barn?

Hvis du var homofil før 1972 i Norge kunne du bli fengslet eller straffet. Selv etter det ble lovlig, var det ikke sosialt akseptert å være homofil. Homofile par fikk ikke lov til å adoptere barn før 2009, og Kim Friele har hatt en påvirkning på at loven om at homofile par ikke fikk adoptere, ble tatt vekk. Hun kjempet for homofiles rettigheter og mener at man kan ikke bare sitte å tåle urett, men at man må være med i kampen for like rettigheter. ( http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Kim-Friele-Nar-du-har-statt-pa-barrikadene-i-sa-mange-ar_-sa-barer-du-preg-av-det-8026532.html 22.MAI. 2015  ) I denne teksten skal jeg argumentere for at homofile par skal få adoptere barn.

Barn som sitter på barnehjem trenger familie og hjem, og ville det ikke være diskriminerende å ikke la homofile par redde disse barna basert på deres legning? Hvis homofile par ikke får lov til å adoptere vil flere barn i verden være uten familie. En studie viser at de fleste homofile par adopterer barn over 3 år fra minoritetsgrupper, disse barna har ofte vanskeligheter med å komme seg ut av adopsjons-systemet. ( http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Homofile-foreldre-7331607.html ) Alle barn trenger en famille å vokse opp i, spesielt de som har hatt det vanskelig. For at flere barn i verden skal få et hjem, forutsetter det/dette at flere land forandrer loven om adopsjon.

Et annet viktig argument er at barn med homofile foreldre er ofte mer ønsket, siden paret ikke kan ha barn selv, og må igjennom en stor prosess for å få adoptere. Det vil da aldri være en «overraskelse» å få et barn for homofile foreldre, siden adopsjonen er planlagt ned til minste detalj. Det er ikke bare et «uhell» å få barn, slik det ofte er hos heterofile par. Adoptivforeldre er ansvarsfulle voksne som vil ha barn, uavhengig av deres legning.

Homofile par er ikke dårlige foreldre basert på deres legning, og oppdragelsen til barnet trenger ikke å ha noe å si om barnet vil bli mobbet. Barn med homofile foreldre er ofte mindre dømmende og mer tolerante enn barn med vanlige foreldre, sier en undersøkelse av Aftenposten. (http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Homofile-foreldre-7331607.html 07.OKT. 2013) Undersøkelsen sier at barn med homofile foreldre scorer høyere på selvsikkerhet og selvfølelse. Den seksuelle legningen er irrelevant for om man kan oppdra et barn, gi dem kjærlighet og en god oppdragelse. Til tross for dette, er barn med homofile foreldre mer utsatt for mobbing. Dette er en utfordring samfunnet heller kan ta tak i.

Motstandere av denne saken mener at barna ikke får innflytelse fra begge kjønn. De mener at barn trenger rollemodeller fra begge kjønn, og at det handler om identifisering. Jenter identifiserer seg ofte med mødre og gutter identifiserer seg ofte med fedre. Men på den andre siden kan barn også identifisere seg med andre rollemodeller, altså det trenger ikke nødvendigvis å være foreldrene.

Alt i alt mener jeg at å frata homofile rettigheter til å være foreldre, er galt. Barn trenger voksne som har lyst til å ta vare på dem. Med tanke på prosessen homofile par må gjennom, for å få mulighet til å ha barn, er barnet sterkt ønsket og paret er veldig motivert til å være gode foreldre. Det er diskriminering å ikke la homofile adoptere bare basert på deres legning. Derfor mener jeg at homofile par skal få lov til å adoptere barn.

Kilder:

http://www.llh.no/nor/dine_rettigheter/barn

http://www.minervanett.no/homofile-bor-fa-adoptere

http://forskning.no/barn-og-ungdom-samliv-homoseksualitet/2012/11/bekymret-barn-med-homofile-foreldre

Bilde:

http://forskning.no/barn-og-ungdom-samliv-homoseksualitet/2012/11/bekymret-barn-med-homofile-foreldre

Selvportrett

Vi fikk i oppgave å lage et selvportrett og male det på et lerret. Dette prosjektet tok omtrent (4 uker, 8 skoletimer). Dette er måten vi gjorde det på:

Først måtte vi ha et bilde av oss selv. Hvis vi ikke hadde det, ble vi tatt bilde av foran en hvit vegg. Deretter la vi det inn på PowerPoint, 

og gjorde følgende:

Vi trykte på alternativet «format» og deretter på « kunstneriske effekter» Der får du en mulighet som heter «Utklipp»

Deretter trykker du på «Alternativer for kunstneriske effekter» Og da får du opp en boks på høyre side av bildet.

Der kan du regulere antall sjatteringer ved å trykke pil til høyre eller venstre. Du regulerer sjatteringene helt til du har et bilde som du er fornøyd med.

Her har vi valgt antall sjatteringer som passet vårt bilde, vi valgte flere sjatteringer siden vi ønsket et mer "realistisk" bilde

Etter det skrev vi bildet ut, og lagde et rutenett over bildet med en blyant. Vi lagde det samme rutenettet på et hvitt lerret.

Rutenettene må være helt like. I dette eksempelet klarte vi ikke å få strekene helt rette. Prøv å få rutene like, da blir det lettere å overføre.

Også brukte vi de identiske rutenettene til å tegne en kopi av bildet på lerretet.

Tegn rute for rute, da blir det lettere.

Etter vi tegne alle sjatteringene med blyant skulle vi male feltene akkurat slik som på bildet. 

Vi blandet hvit og svart maling for å få de gråtonene vi trengte. Du kunne bruke litt farger òg hvis du ville det.

Når bilde du malte er lignende det du kopierte ut er det ferdig.
Vi ventet til det tørket selvfølgelig, også ble det stilt ut.

Disseksjon av kuøye - 10. desember 2015

Oppgaven vi fikk var å dissekere et kuøye. Vi fikk utdelt:

- Et kuøye i en petriskål

- Et skalpell

- En pinsett

- En saks

- Underlag slik at vi ikke sølte på bordet

- Gummihansker slik vi unngikk lukt på hender

Slik gjorde vi det:

:

Vi begynte med å skjære vekk alt av bindevev og rusk. Vi unngikk å skjære vekk synsnerven, slik at vi bare satt igjen med selve øyeeplet og synsnerven.
Dette var vanskelig, og vi måtte bruke både saks og skalpell.
Deretter laget vi et snitt på toppen av øyeeplet, og når vi skar så sprutet det ut en tykk slimaktig, gjennomsiktig væske. Linsen falt også ut, den var gjennomsiktig og hard.
Vi vrengte øyet, og da viste regnbuehinnen seg. Den var blå og grønn.

Tanker om oppgaven:

Jeg tenkte at det ville være veldig ekkelt, men underveis var det ikke så ille så jeg hadde trodd. Ellers syns jeg bare det luktet litt vondt. Men jeg syntes det var veldig lærerikt, og det er noe jeg vil huske en stund. Jeg syns forsøk er en veldig kjekk måte å lære på.

Yrkesmesse torsdag 26 november 2015 - Stavanger Forum

Jeg hadde ikke så store forventninger til yrkesmessen. Jeg tenkte jeg ville få nyttig informasjon til når jeg skal velge videregående. Jeg håpte også å få informasjon om de forskjellige yrkene jeg kan ha med de forskjellige studielinjene. Siden jeg ikke hadde så mye kunnskap om hvilken videregående jeg ville gå på, tenkte jeg at jeg ville få informasjon om de forskjellige videregående skolene, og hvilke linjer og muligheter de forskjellige skolene tilbydde.

Å gå rundt på yrkesmessen og snakke med de forskjellige elevene og lærerne var veldig informativt. Jeg besøkte først og fremst "den kreative verdensdelen," der fikk jeg informasjon om skolene : Vågen, Gand og Bergeland. Jeg var også i verdensdelen "tenkeren," der fikk jeg informasjon om Stavanger Katedralskole. Jeg besøkte også "den nevenyttige verdensdelen," der fikk jeg informasjon om Sauda videregående og linjene Villmark og Snowboard og Ski, som jeg syntes hørtes veldig kjekt ut.

 Jeg var på foredragene "kunst, design og arkitektur" og "design og håndverk". Disse foredragene var veldig informative, når det gjaldt å velge skole innen "kunst og design". Grunnen til at jeg valgte disse foredragene, og var innom disse verdensdeler var; Jeg er glad i kunst og jeg elsker å være kreativ, men jeg liker også å bruke hodet og jobbe med logikk. Jeg er også glad i villmarkslivet - spesielt i vintertiden. Folkene i de forskjellige bodene var kjempehyggelige, og vi ble til og med invitert på åpen dag i Sauda! :)

Ting som er viktige for meg er å tenke på at selv om jeg velger den "kjekke" veien å gå når det gjelder videregående,  sitter jeg her med store drømmer om å bli Ingeniør. Hvis jeg skal oppnå dette målet, så kan jeg ikke velge den "kjekke" veien (kunstskole). Jeg tenker at vi bør ha en tanke om fremtiden vår, når vi velger videregående, og ikke bare det som virker kjekt der og da. Jeg tenker at å velge videregående er noe stort, som er viktig å tenke mye over. Du bestemmer din egen fremtid, og når du har den muligheter bør du tenke deg godt om (slik at du slipper å ta studiekompetanse senere, hvis du bestemmer deg for dette.)

Besøket på yrkesmessen har definitivt vært nyttig og lærerikt. Jeg har noen ideer om forskjellige videregående skoler jeg har lyst og søke på. Jeg tror yrkesmessen var spesielt informativt for de som var usikre på hvilken videregående de hadde lyst å søke på. Jeg syns også det var veldig kjekt å gå rundt og møte, og snakke med folk fra de forskjellige skolene. Det var masse kjekke opplegg, og jeg gleder meg til neste år.