Jeg kan ikke bli bonde

Denne uka har jeg jobbet på en gård. Gården ligger oppe med Ullandhaugs tårnet,og den er nok mest kjent for dens 4 esler. Arnstein, som da er bonde og eier denne gården, har griser, kuer, sauer, høns, esel og hester.
Jeg har lært masse disse dagene, alt fra hva de fire magene til kua heter til hva det vil si å være bonde. Jeg har lært hvor mye pelsindustrien har å si for hvor mye bonden får for kjøttet og jeg har lært en del om sagbruk.
Det er en pågående diskusjon angående pelsindustrien i Norge, om det skal være lovlig eller forbudt. Hvis pelsindustri blir forbudt, vil bonden få 2 kr mindre pr kilo kjøtt, det er masse penger tapt på en 100 kg gris. Grunnen til dette er at dyra i pelsindustrien trenger mat, og denne maten er da innvollene til dyra som slaktes. Bonden tjener på at pelsindustrien kjøper innvollene til dyra, og hvis pelsindustrien blir forbudt vil ikke bonden ha noe sted å kvitte seg med innvollene. Bonden må da betale for å koke innvollene ned til pulver å grave det ned, dette er en dyr prosess. Jeg støtter ikke pelsindustrien, men Arnstein har gitt meg et helt nytt perspektiv på det. Jeg kan ikke bli bonde fordi jeg støtter ikke pelsindustrien.
Å være en bonde er en livsstil, og Arnstein har dedikert livet sitt til dyra sine. Men når du er bonde, kan du ikke se på dyra som annet enn jobb, fordi det er de det er. Griseungene får være med mora i 14 dager, han gir dem mat som gjør at de vokser fort, etterpå settes de ut i en separat bås og der er de til de veier rundt 100 kg. Grisene blir sendt til slakteri og bonden får ca 78 kg kjøtt fra den 100 kg tunge grisen. Det handler om penger. Det handler om å få mest mulig griser inn i minst mulig bås, ellers så tjener du ikke penger. Jeg kan ikke bli bonde fordi jeg kan ikke sende et dyr til døden og jeg hadde ikke klart å mate dyra opp med tanke på at jeg skal tjene penger på deres død.
Jeg har hatt 3 utrolig kjekke dager og jeg har lært en del om meg selv.
Nå lukter alle klærne mine fjøs :)